Hvordan rekruttere ungdom?

erfaringer fra Tabanka dance ensemble

av Thomas Talawa Prestø, Artistic director Tabanka dance ensemble.

RÅD 1 INGENTING UTEN OSS!

Om det er ungt melaninrikt talent dere forsøker å rekruttere og skal jobbe med, er regel nummer en, å sørge for at denne gruppen er med i prosjektet fra start til slutt, også i all planlegging før dere prøver å rekruttere deltakere. 

Noen vil kanskje spørre hvordan de kan ha en målgruppe med i prosjektet før de har rekruttert dem. Det finnes nå mange “minoritetsledede” tiltak som gjør det svært bra. Å involvere disse og spørre om råd tidlig i prosessen er alltid lurt.  Det lønner seg derfor å sette av litt midler til å få inn kvalifiserte personer å «spille ball med» tidlig i prosessen. Gjerne allerede før søknadene har gått inn. Dette hindrer også at større forandringer må gjøres med prosjektet.  Dere vil bli overrasket om hvor ofte vi blir ringt for å komme å hjelpe med å redde et prosjekt som ikke har gått som det skal, eller som ikke har lykkes med å rekruttere. Mye mer av midlene ville kommet ungdommen til gode om en hadde involvert de med erfaring tidligere, eller lykkes med å nå målgruppen fra start.

RÅD NR 1B: MER ENN EN PLASS VED BORDET

Husk at marginaliserte grupper trenger mer enn en plass på bordet. De trenger å vite at det også er deres hus, at de ikke er der på lånt tid, og at de ikke vil bli gitt et Donaldblad mens andre får spise middag og dessert. Ofte omtales prosjekter rettet mot melaninrik og eller polykulturelle ungdommer som tiltak som gjør dem en tjeneste. Institusjoner er opptatt av å skryte av hvor flinke de er til å inkludere og tenker sjeldent over den nedlatende effekten dette har. Organisasjonens kommunikasjonsavdeling bør være involvert og ansvarliggjort, og det må være en forståelse for at søknadsformuleringer ytterst sjeldent fungerer som markedsførings-formuleringer.

RÅD 2 FOKUS PÅ DEN VISUELLE OG GRAFISKE UTFORMINGEN:

De aller fleste går ikke rundt og tenker på seg selv som flerkulturelle, minoriteter osv. Disse begrepene kan fungere i statistikk og i rapporter, men gir liten mening som personlige identiteter og eller i markedsføring.

Polykulturelle ungdommer ser på seg selv først og fremst som ungdom. Det er derfor viktig å «normalisere» kommunikasjonen som brukes til rekruttering. Markedsfør mot ungdommen først og fremst etter deres interesser og vær tydelig på hva gevinsten er for dem. Med dagens digitale verden så kan selv ungdom som «har ingen sted å være» shoppe i kompetansehevende tiltak over blant annet internett. Det visuelle uttrykket blir derfor ekstra viktig i rekrutteringsprosessen. Denne må kommunisere hvem målgruppen er, hvem som ikke bare er velkomne, men en integral del av prosjektet, og helst også hva en får ut av det. De fleste formuleringer i Norge som forsøker å spesielt nå ut til polykulturelle og melaninrike ungdommer, oppleves fremdeles som kleine, og kommuniserer ofte mest av alt at det ikke allerede er mange som passer disse beskrivelsene i prosjektet, lokalene eller i organisasjonen. Dette har som oftest motsatt effekt. Få ønsker å være regnbuen, krydderet, spenningen og det eksotiske element. Ungdom vil i stor grad, fremdeles, høre hjemme, bli sett, nå frem.

Hint: Mange i målgruppen opplever i alt for liten grad å se seg selv representert, eller å bli representert av noen som ser ut som dem. Å bruke målgruppen i selve markedsføringsmateriellet fungerer fremdeles bedre enn noe annet.

Hint: A starte med «hvordan ville du markedsført?» workshop hvor målgruppen selv utformer kampanjen for å nå seg selv er en lur måte å bade gi eierskap, spre ordet og bygge opp egen kompetanse på målgruppen.

RÅD 3 IKKE SKYLD PÅ UNGDOMMEN, OG EI HELLER HØR PÅ DE SOM GJØR DET:

Ofte så påstås det at ungdommene selv har skylden for at de ikke kommer på ulike tiltak, visninger m.m. Dette gjelder spesielt de som klassifiseres som “minoritetsungdom”. Det påstås at de er vanskelige å nå, at de ikke er utdannet nok til å forstå hva som tilbys dem, at de ikke er integrert nok til å komme, at de kommer fra kulturer som ikke setter pris på ditt eller datt. Dette er unnskyldninger fra ungdomsarbeidere og institusjoner som ikke har gjort leksa si, og som har ansatt feil mennesker i jobben. Punktum. Ungdom generelt og melaninrike ungdommer spesielt er ikke så altfor vanskelig å nå, særlig også fordi de har en tendens til å flokke sammen. Treffer du 3 så treffer du 15. Det mange gjør feil er at de prøver å rekruttere bare på basis av at noen er minoriteter, eller glemmer å ta inn over seg hva det betyr at noen er det. 

Når det gjelder ungdom må en segmentere og markedsføre etter interesse først og fremst. Så i andre omgang er det viktig å kommunisere hvem som er velkommen.

RÅD 4 IKKE ALT KAN VÆRE URBANT OG HIP HOP:

Svært mange organisasjoner/institusjoner trekker automatisk på Hip Hop kortet når de skal nå melaninrike og polykulturelle ungdommer. Den største konsumenten av hip hop er for middelklasse hvite gutter, faktisk ikke for eksempel afrikanere. Hip Hop miljøet generelt er også ofte svært segmentert. Ikke på langt når alle hører på det samme og det er ikke en homogen gruppe. Skal Hip Hop trekkes på som uttrykk eller virkemiddel, er det derfor viktig å gjøre en del research først, samt være tydelig i formidlingen. For noen kan en Hip Hop workshop potensielt representere en situasjon de så absolutt ikke ønsker. En lite kvalitetssikret Hip Hop workshop kan, for en afrikansk ungdom, bety at de vil være blant få melaninrike i et rom hvor alle de hvite rundt dem sier «nigga nigga nigga» hele tiden og mener grunnet konteksten at dette er både kult, hipt og innenfor. Det er langt ifra drømmescenarioet til alle.

Hvem som holder workshopen, hvem målgruppen er, hva retningslinjene er osv blir derfor en viktig del av både kvalitetssikringen og kommunikasjonen utad.

Hint: jo mindre generaliserende og mer spesifikt, jo bedre. La dem vite akkurat hva de kommer til. Såkalte Millenials har dårlig tid. Generasjon prestasjon som de kaller seg er opptatt av nettopp det. Prestisje.

RÅD 5 LAV TERSKEL, HØY KVALITET

Svært mange tiltak rettet mot melaninrik ungdom tar sikte på å være lavterskel. Det er viktig å skille mellom å ha lav terskel for deltakelse og å ha lave forventninger til målgruppen. Der talentutvikling også er del av målet, må det ligge tydelige forventninger, krav og evalueringsgrunnlag i bunn. “Minoritetsungdom» blir undervurdert hver eneste dag. Det kan være svært motiverende å komme til rom som anerkjenner deres ressurser, unike evner og bidrag og som frigjør deres potensial. For å frigjøre potensial må den først anerkjennes.

Ungdom generelt og melaninrike ungdom kanskje spesielt begynner å ha svært høye krav til kvalitet. De sammenligner seg selv internasjonalt, ikke med lokale talenter eller med hverandre. 

Sørg for kvaliteten på det dere leverer og sørg for at dette kommuniseres ut mot målgruppen. Vær forsiktig med hva dere lover og hva dere skryter på dere, samtidig som dere gjør det tydelig hvilken kompetanse ungdommen kan forvente å få tilgang på og eventuelt tilegne seg. Profesjonalisering er ikke å forakte, og er en del av enhver modningsprosess enten en ønsker aktiviteten som hobby eller yrke.

RÅD 6 HVEM NESTEN LIKE VIKTIG SOM HVA:

Grunnet dette er hvem som holder kurset nesten like viktig som hva kurset holdes i. 

Ungdommen er opptatt av hva kursholderen har oppnådd. Det som er fint er at det er svært mange melaninrike som har oppnådd suksess som ikke har noe imot å bli spurt om å være en inspirator for andre. De vokste selv opp med få synlige rollemodeller, og å være en rollemodell er ofte en sentral driv hos melaninrike ungdom av den grunn.

RÅD 7 EVALUER MED MÅLGRUPPEN, FORMALISER KOMPETANSEN:

Målgruppen må være en sentral del av også evalueringsprosessene. Deres tilbakemeldinger må tas seriøst. Annerkjenn ressursene dere har kommet i kontakt med. Noter underveis alt som har fungert og ikke fungert. Skriv en internrapport som vil gjøre det mulig for nye medlemmer å ta lærdom fra både suksess og feil, og lag langsiktige strategier for hvordan å bli bedre og eller ivareta kompetanse og kvalitet i rekrutteringen av polykulturelle ungdom.

En forkortet utgave av teksten finner du i håndboken «Mangfold i kulturlivet»

OM TABANKA 
Tabanka Dance Ensemble ble stiftet i 2007 av grunnlegger Thomas Prestø. Tabanka har siden oppstarten i 2007 realisert 27 helaftens forestillinger med totalt 221 visninger. 787 000 publikum har sett forestillinger live. 14.7 millioner verden over har sett Tabanka på TV. I mangel av andre utdanningstilbud som profesjonaliserer unge talenter innenfor Africana dansestiler, har Tabanka tatt ansvar for talentutvikling, og kompetanseheving blant unge aktuelle dansere. Kompaniet er hjemmet til den etterhvert anerkjente og ettertraktede Talawa-teknikken, en av verdens få fullt kodifiserte tekniske systemer som tar for seg afrikansk, og karibisk dans. Tabanka har alltid vært et ambisiøst prosjekt og afrikansk estetisk dans er i dag en norsk eksportvare.
Resultatorientert: Tabanka har hatt 61 dansere gjennom sin grunnopplæring. Dette har resultert i 25 instruktører som underviser i ulike Africana dansestiler og til 18 profesjonaliserte utøvere som i dag hovedsakelig lever av kunsten sin.

LINK: Hjemmesiden til Tabanka Dance Ensemble