Foto: Kompetanseprofil: Ingrid E.Handeland

Kompetanseprofil: Ingrid E.Handeland

Direktør i Norsk publikumsutvikling (NPU), Ingrid E. Handeland, har unik oversikt over kulturmarkedet og hva som rører seg i institusjonsfeltet. Hun er genuint opptatt av å gi kunst- og kulturaktører den innsikten de trenger for å gjøre publikum mer mangfoldig.     

Hvordan jobber du for å gjøre kulturlivet i Norge mer mangfoldig?

- NPU er en totrinnsrakett: som kunnskapssenter gir vi medlemmene publikumsinnsikt og bransjekunnskap, som de i sin tur kan bruke når de skal videreutvikle sitt eget publikum.

Vi har et mangfold av kunst og kulturtilbud i Norge , men brukerne ved den enkelte institusjon er ikke alltid så mangfoldige. Vi arbeider for at flere kunst- og kultursjangre skal bli relevante for flere typer brukere. Vårt bidrag er undersøkelser som gir innsikt i ulike publikumsgruppers motivasjon og barrierer i møte med ulike typer institusjoner, arenaer, forestillinger, konserter og utstillinger. Dessuten jobber vi med å løfte fram institusjoner og praksiser som fører til at nye brukere føler seg velkomne. NPU er på sitt beste en plattform for kunnskapsdeling.  

 

Kan du gi et eksempel hvor dette er veldig tydelig?

Som medlem i NPU har du rett til en årlig kartleggings- og utviklingssamtale som gir deg feedback på ditt arbeid med publikumsutvikling. I disse samtalene oppdager vi praksiser som vi tror kan ha overføringsverdi. Noen av disse nomineres til den årlige NPU-prisen som deles ut på NPU-konferansen hvor kunst- og kulturfolk fra hele Norge kommer for å  hente inspirasjon og knytte kontakter. Gjennom publikums- og befolkningsundersøkelser på oppdrag fra medlemmer kartlegger vi ulike publikumsgruppers behov i møte med det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Hvor er barrierene? Hvor er motivasjonsfaktorene? Svarene gjør det mulig å ta bedre beslutninger når det gjelder blant annet programmering og kommunikasjon.

I starten kartla vi hva som er gjort i andre land hvor publikumsutvikling har vært på agendaen lenger enn her hjemme. Kunnskapsmiljøer som The Audience Agency i London, Morris Hargreaves McIntyre (MHM) i Manchester, Center for Kunst og Interkultur (CKI)  i København og WolffBrown fra Detroit/USA er aktører vi har lært mye av. I noen tilfeller har vi overtatt verktøy disse har utviklet , og tilpasset dem til norske forhold. Vi bruker for eksempel spørsmålsbatteri fra MHM i mange av våre undersøkelser, vi er inspirert av The Audience Agency sin metode når vi legger opp en publikums-utviklings-strategi. Vi er som en svamp som suger til oss all den kunnskapen vi kan, og så forsøker vi å dele den med så mange som mulig av våre medlemmer. Målet er å få til læring i dialog med ansatte i medlemsorganisasjonene, og bidra til at ulike organisasjoner kan lære av hverandre.      

 

Hvilke metoder har fungert og hvilke utfordringer har du møtt?

-Vår største utfordring er at vi helt siden starten har vært underfinansiert i forhold til målsettingen om inspirere til publikumsutvikling i hele Norge på tvers av sjangre. Vi ble etablert i Bergen i 2009 og har vært på statsbudsjettet fra 2010 til 2017. Til sammen har det offentlige Norge brukt 16 millioner på NPU men aldri mer enn 2,5 mill per år. Det er ikke nok til å bygge et sterkt kunnskapsmiljø. Departementet avviklet støtten i 2017 med argumentasjon om at det ikke er statens oppgave å sørge for publikumsutvikling i institusjonene, det må institusjonene sørge for selv. Men vi opererer i et felt som ikke har tradisjon for å kjøpe den typen kunnskapstjenester vi tilbyr. Dessuten er det skepsis i deler av feltet mot publikumsutvikling. Denne skepsisen henger ofte sammen med en fordom om at publikumsutvikling er et kamuflert fremstøt for å bygge ned det frie, autonome og offentlig finansierte kunst- og kulturlivet. Og at det eneste vi er opptatt av er å øke antall publikummere og salgsinntektene. Denne fordommen lever i beste velgående.  Og der er sikkert noen som har dette målet, sikkert noen politikere som kunne tenke seg å bygge ned det offentlig finansierte feltet. Men det er ikke vår visjon. For NPUs medlemmer handler  publikumsutvikling om at kunst og kultur skal bli viktig i livene til flere mennesker. Det handler om å oppnå større publikumsmangfold, om hvem som deltar, og hvem som ikke gjør det. For oss er det ikke en motsetning mellom kunstnerisk utvikling og publikumsutvikling. I min verden er publikumsutvikling noe vakkert. Det handler om å ville gjøre den kunsten og kulturen man selv brenner for viktig for mange og andre typer mennesker enn de som tilhører det profesjonelle kulturlivet og deres nærmeste. Det er dypest sett et demokratisk prosjekt. På sitt beste handler det i praksis om å programmere og kommunisere på uinnvidde publikumsgruppers premisser uten å miste seg selv og sin kunstneriske eller kulturelle egenart.

 

Hva er dine beste tips til andre som jobber på feltet?

Ta det du brenner for og løft det ut til det publikummet du ønsker å være viktig for. Forstå hvordan de tenker og hvordan du virker – undersøk eget etterlatt inntrykk. Vær selvkritisk, åpen og inkluderende. Ikke være belærende og dømmende i forhold til de som ikke kan kodene. Kommuniser enkelt og tydelig. Selv om kunsten noen ganger er vanskelig å forstå, må ikke institusjonen være det. Ikke forhold deg til publikum som ett stort ”marked”, men til ulike grupper av publikum med ulike behov og måter å være i verden på. Se for deg disse gruppene som mennesker av kjøtt og blod som du kjenner og vet hvordan du kan få til å trives og komme tilbake. Kunst og kultur kan tilfredsstille så mange ulike behov; intellektuelle, emosjonelle, estetiske og åndelige. Uansett handler det om å oppsøke en kunst- eller kulturinstitusjon, alltid om å ta sosiale valg. Kommer jeg til å føle meg hjemme? Treffer jeg kjente? Kan jeg ta med meg vennene mine dit? Jeg tror det går an å utfordre ganske radikalt på innhold, så lenge du klarer å skape sosiale rammer tilpasset de gruppene du vil ha som ditt publikum, og så lenge du gjør det lett og enkelt å forholde seg til deg som institusjon. Det er egentlig ikke noe hokus pokus i dette. Det handler bare om sette publikum i sentrum for den kunstneriske virksomheten. 

 

Ingrid E. Handeland er utdannet idéhistoriker. Hun har hovedfag i idehistorie fra Universitet i Oslo, med mellomfag i filosofi og musikkvitenskap, og har studert informasjonsledelse ved Handelshøyskolen BI. Tidligere har hun arbeidet tretten år med publikumsutvikling ved Nationaltheatret, forskningsadministrasjon og musikkproduksjon.