Foto: Kompetanseprofil: Furuset bibliotek og aktivitetshus

Kompetanseprofil: Furuset bibliotek og aktivitetshus

Furuset bibliotek og aktivitetshus har på kort tid etablert seg som en av Oslos mest besøkte kulturinstitusjoner, med over 300.000 årlige besøk. I år var de også nominert til Oslo bys arkitekturpris og NPU prisen 2017. 

Å samle bibliotek, ungdomssenter, frivilligsentral og kafé i et hus har vært en suksess og her kan du lese hvordan Helene Heger Voldner (programansvarlig) og Sahra Jaber (fagleder for barn og unge) arbeider med en mangfoldig målgruppe og kulturprogram.  

 

Hvordan jobber dere for å gjøre kulturlivet mer flerkulturelt?

Vi har et utgangspunkt som er flerkulturelt og preget av etnisk mangfold. På Furuset finnes det hele 140 ulike nasjonalitet, og vår oppgave blir da å gjøre kulturtilbudet vårt relevant for alle. Vi utfordrer og utforsker de koblingene som finnes der, og avvikler arrangementer som vi vet treffer befolkningen. Det blir ikke gode arrangementer uten et publikum. I tillegg jobber vi tett sammen med organisasjoner, ildsjeler og ungdom som kan lage sine egne arrangementer. Her kan vi gå inn for å samle sammen mennesker, bli medarrangører eller legge til rette hvis det trenges. Vi gjør dette når vi ser at det kan tilføre noe ekstra. Ungdommene har noen ganger full selvstyre, andre ganger hjelper vi til.    

 

Kan dere gi et eksempel hvor dette er veldig tydelig?

På FUBIAK arranger vi ofte debatter, og her er det ofte ungdommene som selv bestemmer tema, panel, ordvalg og lignende. På denne måten klarer de å selge inn arrangementet helt på egenhånd.

Vi jobber også målrettet med kryssprogrammering, altså at vi hele tiden programmerer på tvers og snakker til flere publikumsgrupper samtidig. Dermed blir det både relevant og trekker et bredere publikum, men det gjør også at vi i større grad snakker sammen og utveksler erfaringer på tvers.

Det er både større arrangementer som Furusetfestivalen og Tea time, der vi inviterer mange ulike aktører inn for å presentere noe fra egen kultur, så man kan oppdage hvor naboen kommer fra, og hva slags kultur de har med seg. I tillegg er det alle de små, daglige møtene som er utrolig viktig for oss, særlig i arbeidet med ungdom. Vi skal se hver enkelt, møte dem med trygghet og forståelse, og inkludere hver og en som kommer inn gjennom våre dører. 

 

Hvilke metoder har fungert og hvilke utfordringer har dere støtt på?

Noe av grunnen til at vi har lykkes er at vi hele tiden bygger bånd med de som er de viktigste for oss, nemlig vårt publikum, ungdommene som bruker tilbudet vårt og det frivillige feltet. Det å hele tiden jobbe med den daglige en-til-en kontakten, og bygge tillit er noe av grunnen til at det fremdeles funker, men vi har også hele tiden det strategiske og langsiktige arbeidet foran oss, så vi ikke blir for personavhengige. Vi har et jevnlig dialogforum for frivilligheten blant annet, og etablerte foraer der ungdommene kan drive reell medvirkning på egne premisser.

 

Hva er deres beste tips til andre i feltet?

Det må være å ta utgangspunkt i den virkeligheten man operer i, ikke se seg blind på hva man selv tror, men å jobbe ut fra de behovene som finnes der hvor man jobber, om det handler om den lokalbefolkningen man jobber for eller andre grupper man skal nå. Det er så lett å se seg blind på sine egne gode ideer, men hvis man ikke setter publikummet sitt i sentrum for alt man gjør, og hele tiden jobber for å utvikle og utfordre seg selv og sitt publikum, er det vanskelig å lykkes. Det, og å ha det gøy mens man gjør det.  

 

Tekst og foto: Marianne Brattum