Foto: Akershus fylkes kulturplanblogg

Akershus fylkes kulturplanblogg

I dette blogginnlegget retter Mari Haugen ved Asker kulturhus søkelyset mot verdien i å satse på flerkulturelle.

Om å kunne se seg selv i speilet

Akershus fylkeskommune er i full gang med å lage sin nye kulturplan.

Fylkeskommunen har et overordnet ansvar som utviklingsaktør på kulturfeltet i regionen.  På dialogmøtet i Asker kulturhus torsdag 19. november og fredag 20. november var det mange av aktørene som tok til orde for en deling der fylket får i oppgave å vektlegge den profesjonelle kunsten og kommunen har hovedansvaret for amatørene.

Men kulturarenaene i kommunene – kulturhuset er en slik arena  –  ønsker selvfølgelig også å være arena for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Denne delen av arrangørenes aktivitet blir i liten grad prioritert av lokalpolitikere, med det resultat at profesjonelle utøvere og arenaer må ha støtte utenfor kommunen.

Asker kulturhus har tatt til ordet for fylkeskommunale ordninger der midler øremerkes bestemte satsningsområder. Uttrykkene som kulturarenaene presenterer bør speile samfunnet innbyggerne lever i.  Da må idealet være en representasjon som tar befolkningssammensetningen på alvor. Det betyr ikke at det skal være ett en til en-forhold mellom kulturbakgrunnen til utøverne og befolkningen for øvrig, men at det skal være noe på kommunens scener som de fleste i kommunen kan identifisere seg med og la seg inspirere av. Vi kan ikke, som NRK pleide å si, ha noe for alle alltid. Fylkeskommunen oppfordres til å velge ut kun noen kulturelle satsningsområder. Da kan også bevilgningene til disse bli tilstrekkelige slik at man kan satse på høy kvalitet.

Som i så mange sammenhenger er stikkordene mangfold, sjangerblanding og overskridelse. De fleste kommuner har en blandet befolkning som vet å sette pris på grenseoverskridende kultur. Og bare for å ha slått det fast: I en verden med stadige teknologiske framskritt, migrasjon og globalisering, kan ikke det flerkulturelle begrenses til en feiring av det som er vakkert. I en god miks er det vel så viktig at det er plass til kulturuttrykk og meninger som er egnet til å skape debatt og refleksjon. Vi mener at en satsning på det flerkulturelle kulturfeltet kan bidra til en felles forstålese av det moderne Norge. Kulturen skal samle og utfordre.

For at arenaene skal tiltrekke seg publikum må det som presenterers fra scenen oppelves som relevant, som noe som skaper identifikasjon og rom for innelvelse, som noe som er av i dag og tiden vi lever i nå. Tiltak som motiverer til å få inn et stadig større mangfold av utøvere, deriblant utøvere med flerkulturell bakgrunn, slik at prosjektene speiler samfunnet på best mulig måte, er hva vi bør jakte på. To gode eksempler:

Barnas verdensdager arrangert av Rikskonsertene første gang i 1999. I mangfoldsåret 2008 fikk Rikskonsertene oppdraget med å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. I Asker har det vært arrangert årlig siden 2009. Profesjonelle utøvere møter barn i en interaktiv tilnærming til forskjellige kulturuttrykk. I 2015 var hele 2696 mennesker innom de fire timene arrangementet varer. Minoritetsmiljøene i Asker uttrykker begeistring for arrangementet all den tid det bidrar til å anerkjenne for dem kjente og kjære kulturuttrykk, og inviterer barn og unge til å delta. Slik uttrykte Phuong Lam det i Budstikka 22. september 2014:

«Det er bra at det finnes arrangementer som dette, og jeg håper det blir flere, da jeg tror det er sunt for alle å få innblikk i andres kultur. Det kan fjerne fordommer.»

Et annet eksempel er hvordan Bærum kulturhus har lykkes med å tiltrekke seg kunstner fra hele verden. Fellesnevneren for deres dansesatning er at alle produksjoner, også de norske, holder et høyt internasjonalt nivå. De lykkes ofte med å sette sammen produksjoner med utøvere fra mange nasjonaliteter. Sist i forestillingen Fractus V  hvor Bærum kulturhus var coprodusent til stjernekoreograf Sidi Larbi Chrerkaoui og hans anerkjente dansekomapni. Slik beskriver Bærum kulturhus produksjonen:

«I stykket utforsker han gråsonen mellom informasjon og propaganda, mellom objektivitet og manipulasjon. På scenen ser vi fem dansere og tre musikere. Åtte nasjonaliteter, og alle like frimodsige utøvere som sammen skaper en intens, dramatisk og flytende helhet.»

Begge prosjektene viser at satsing på kvalitet gir resultater. Likt for begge satsningene er at de krever frie midler; begge eksempler er kostbare produksjoner.

Asker kulturhus mener det er et behov for å motivere kulturaktører til å få inn flerkulturelle utøvere og  produksjoner fra utlandet slik at vi får prosjekter som gir et mer presist og bredere speil av samfunnet.  Og i denne bransjen er det  ingen ting som motiverer mer enn «hard cash»: Tiltak som søknadsordninger for gjesteopptredener fra inn - og utland, og prosjektmidler til kulturprosjekter som fremmer integerering eller bruk av flekulturelle utøvere, bør opprettes. Med tildelte midler bør det stilles karv. Slike krav, hvor en pott kan være merket det flerkulturelle, behøver ikke være en «kreativ tvangstrøye», men kan snarere løfte blikket til produsenter, kulturbyråkrater og kunstnere. Nye og spennende møter kan bli skapt.

Da kan kulturen i Akershus bli viktig i alle folks liv – inkludert dem under 30 med flerkulturell bakgrunn.

 

Av Mari Haugen

Ansvarlig for barnekultur på Asker Kulturhus